Mennesker som regner seg som polyamorøse, oppfatter og erfarer det som helt naturlig at man kan ha kjærlighetsforhold til flere personer samtidig. De setter spørsmålstegn ved om parforholdet eller ekteskapet skal være den eneste legitime samlivsform. Slik polyamorøse mennesker ser det, kan kjærlighet oppstå mellom flere mennesker på hver sin måte ettersom kjærlighet ikke er en endelig eller delelig vare.

Polyamori defineres gjennom forholdets emosjonelle side. Seksualiteten står ikke i sentrum, men kan og skal – som i tradisjonelle forhold – gjerne spille en vesentlig rolle.

Forutsetninger for polyamori er størst mulig ærlighet mellom alle involverte og gjensidig inneforståtthet. Konseptet polyamori kjenner derfor ikke til hemmelige elsker, men muligjør flere åpne kjærlighetsforhold. Alle mennesker som man liker/elsker, kan møtes med så mye hengivenhet og intimitet som de involverte finner ønskelig. Det er ingen grunn til å lyve når man har følelser for flere mennesker. Sjalusi og angst for å miste oppstår også blant polyamorøse mennesker, men det er ingen grunn til å fornekte disse følelsene heller. Derimot forsøker man å forhindre at slike følelser bestemmer ens handlinger, da dette i motsatt fall hurtig vil bryte ned forholdene.

I motsetning til monogami, er det ved polyamori ingen grunn til å avslutte et forhold når en partner har et eller flere forskjellige, intensive forhold ved siden av. På tross av den deilige følelsen, ses akutt forelskelse i blant på med en viss forsiktighet, i det forelskelse kan gjøre det vanskelig å balansere alle partneres behov, og kan fremprovosere forhastede beslutninger.

Polyamorøse forhold kan i verste fall fremprovosere følelsesmessig stress, hvis konflikter eller sjalusi mellom partene oppstår. Derfor legges det vekt på at alle involverte er klar over det, og fritt velger denne samlivsformen. Nye forhold har det dessuten med å avdekke usikkerhet og uløste konflikter i allerede etablerte forhold, selv om disse har bestått i lang tid. Derfor forhandler partnere i langvarige forhold ofte om en avtale eller regler om atferd i nye forhold.

Orienteringen mot polyamori ses av noen mennesker som et valg. De fleste polyamorøse anser likevel sin preferanse for å være en slags «programmering». Mange mennesker som lever i polyamorøse forhold, har gjentatte ganger erfart at monogame forhold enten ikke fungerer for dem, eller at de ikke blir lykkelige. Likevel er det ikke monogami som individuelt valg som fordømmes. Til gjengjeld settes det spørsmålstegn ved monogami som samfunnsnorm (heteronormaktivitet eller mononormaktivitet) og den ofte medfølgende dobbeltmoral.

Et omfattende, nødvendig og stadig pågående «parforholdsarbeid» er noe som ofte kjennetegner gode monogame forhold. Polyamorøse mennesker opplever i stor grad det samme i sine forhold, men i utvidet forstand. Det at man gir avkall på subjektiv eller reell sikkerhet, kompenseres ved mangfold, dynamikk, flere å dele gledene og kjærligheten med og støtte fra et utvidet forholds- eller familienettverk. Mange polyamorøse opplever dette som mer ekte for dem selv og at det gir grobunn for sterkere personlig utvikling og selvrealisering.

 

Kilde: Wikipedia